3.5.1

1. Trussel om juling for å få noen til å binde seg til avtale, er omfattet av avtaleloven § 28. Truslene må være rettsstridige og gi begrunnet frykt for liv eller helbred. Hvis Cesilie er en liten og svak kvinne, og Anton er stor og sterk, kan truslene fremstå som så urealistiske at Anton ikke har noe å frykte i en kamp med Cesilie.
2. Trussel om offentliggjøring av personsensitive opplysninger for å få noen til å inngå en avtale, er omfattet av avtaleloven § 29. Dette er annen tvang enn den som er nevnt i § 28. Det spiller ingen rolle om opplysningene er korrekte eller ikke. Paragraf 29 stiller krav om at tvangen eller presset må være rettsstridig. Det behøver ikke alltid å være rettsstridig å offentliggjøre at noen har sonet en promilledom. Mange offentlige personer må finne seg i at pressen skriver om slikt fordi det har offentlighetens interesse. Skulle statsministeren, politimesteren eller andre øvrighetspersoner blitt tatt for promillekjøring, er det ikke rettsstridig å offentliggjøre dette. Men det ville være rettsstridig å bruke slike trusler for å få dem til å inngå bestemte avtaler.
3. Uriktige opplysninger kan føre til at en avtale blir ugyldig på flere grunnlag. Er de uriktige opplysningene gitt ved svik eller svikaktig atferd, kan avtalen bli ugyldig etter § 30 eller § 33. De uriktige opplysningene kan også gi grunn for tilbakekalling av tilbudet etter § 39 annet punktum hvis de kan karakteriseres som en «særlig grunn» og gjøres gjeldende raskt etter avtaleinngåelsen.
4. Avtale inngått under nødstilstand kan bli ugyldig etter § 31. Det er motpartens utnyttelse av nødstilstanden som gjør avtalen ugyldig, for eksempel når den er utnyttet til at den som var i nød har gått med på å betale et urimelig høyt vederlag.
5. Denne avtalen kan bli ugyldig etter regelen om svik (§ 31) eller regelen om redelighet (§ 33). Hvis man vet at noe er verdiløst, vil det å tilbakeholde en slik opplysning kunne bli karakterisert som svik.

3.5.2

Når det i tilstandsrapporten for en bruktbil står at den skulle være i «brukbar stand», kan det for eksempel bety at bilen kan være kjørbar, EU-godkjent eller lignende.

3.5.3

1. Norge kan være med eller uten de ytre landområdene som Spitsbergen, Antarktis, Bjørnøya.
2. For å unngå uklarheter i forbindelse med reiseopplegget er det viktig å presisere hva rundreisen omfatter med hensyn til steder som skal besøkes, hvordan reisen skal skje og hvordan overnatting og bespisning skal arrangeres m.v. Uklarhet tolkes mot den som burde talt tydeligere. Den som hevder å ha en avtale om også å se Svalbard og Antarktis vil ikke få medhold etter denne regelen.
   Er formålet «det mindre kjente Norge» og begge parter er kjent med formålet, har man krav på å få reise til Svalbard og Antarktis.

3.5.4

«Hytte» kan tolkes med eller uten innbo og utstyr. Uklarhetsregelen fører til at den som burde ha presisert bedre om innboet skal være med, ikke får medhold. Skal du kjøpe hytte med innbo, må du sørge for at dette er presisert i kontrakten.

3.5.5

1. Normal tolkning av ordet hotell omfatter alt som hører til: bygningene, de faste installasjonene, kjøkkenutstyr, senger og vanlig utsmykning. Spesielt kostbar kunst er ikke inkludert.
2. Etter uklarhetsregelen har B krav på hotellet med utstyr, men ikke eventuell kostbar kunst.
3. Formålet er å drive hotell. Formålsbetraktninger og uklarhetsregel fører neppe til forskjellig tolking i dette tilfellet.

3.5.6

Tvisten består i å drøfte og avgjøre om salget av en eiendom kan kjennes ugyldig på grunnlag av avtaleloven § 33. Skal en avtale bli ugyldig etter § 33, må det foreligge omstendigheter på avtaletidspunktet som motparten kjente eller burde kjent til. Omstendighetene i dette tilfelle er at selgeren var sinnssyk og at eiendommens markedsverdi var rundt kr 6 000 000. Det må antas at søsteren kjente til brorens sinnssykdom. Det må også antas at hun enten kjente eller burde kjent eiendommens markedsverdi på rundt kr 6 000 000.

Neste vilkår i § 33 er at det må stride mot «redelighet og god tro» at søsteren gjør avtalen gjeldende. Til hennes fordel taler at hun i en del år har drevet gården og bidratt til verdiskapingen. På den annen side var det gårdens potensiale for salg av tomter til fritidsboliger ved sjøen som gjorde den spesielt verdifull. Og det er nettopp dette som gjør det uredelig å overtale den sinnssyke broren til å gi fra seg alt dette nærmest vederlagsfritt. Broren fikk ikke en eneste krone når søsteren kjøpte eiendommen for en sum som svarte til pantegjelden. Avtalen bør derfor kjennes ugyldig etter § 33.

Man kunne også kommet til samme konklusjonen på grunnlag av sinnssykdom som selvstendig ugyldighetsgrunn. Ifølge overlegen ved Blakstad sykehus var salgets formål sinnssykt motivert. Det er et vilkår for at sinnssykdom skal gjøre en avtale ugyldig.

Svik etter § 30 kunne også vært et aktuelt grunnlag for ugyldighet, men det fører neppe fram. Vi vet at domstolene er svært tilbakeholdne med å konstatere svik. Skulle dette vært svik, måtte søsteren på en særdeles grov måte ha ført broren bak lyset og lurt ham. Å få domstolene med seg på det, er nok vanskelig. Derimot kunne avtalen blitt kjent ugyldig eller korrigert etter § 36, for eksempel ved at søsteren ble dømt til å betale et vederlag som var i nærheten av eiendommens markedsverdi.

Kommentar
Oppgaven er basert på RT-1966-1281:
En sinnssyk, men ikke umyndiggjort gårdbruker, overdro sine faste eiendommer m.v. til en søster. Prisen svarte ikke til omsetningsverdien, og bestemmelsene om oppgjøret var meget fordelaktige for kjøperen. Gårdbrukeren ble umyndiggjort og salget angrepet. Antatt at salget var ugyldig etter avtaleloven § 33.

3.5.7

Læreren har løsningsforslag

3.5.8

Læreren har løsningsforslag

3.5.9

Læreren har løsningsforslag

3.5.10

Læreren har løsningsforslag

3.5.11

Læreren har løsningsforslag